Jeg sa, og du trodde kanskje på det når du leste det, at det kunne komme et innlegg om profetisk kunst når som helst. Dette innlegget handler om den kreative uka som vi hadde sist uke. Det vil si at vi var i studio hver dag fra 10-16.00, mandag til fredag. De fleste dagene hadde vi med oss en professionell kunstner som heter Eivind Haugstad.

Korsagt: Å profetere er å se. Noen tenker kanskje at det må være å se inn i fremtiden, men det er det trenger overhode ikke være det. Det å lage profetisk kunst vil si å be før du begynner på idémyldringen, om at en skal få en idé eller bilde om noe som kan bety noe spesielt for andre, eller rett og slett deg selv. I dette tilfellet handlet oppgaven om “My story”. Det vil si at jeg ba om å få en idé hvor jeg kunne få frem det mest sentrale i livet mitt på en måte som ville bety noe for meg selv og andre.

Denne gangen så jeg for meg masse lys, hvor jeg er det største lyset (se bilde). Lysene rundt er mine medmennesker som lyser opp rundt meg og inspirerer meg og oppmuntrer meg til å skinne videre. Lysene kan også forstille dagene mine etter som de har gått opp og ned. Det siste lyset til høyre er ikke påtent enda. Det er fordi det er de kommende dagene. Som du kanskje også legger merke til, så har det ene lyset helt til venstre veltet. Det er farfaren min som døde da jeg var 12/13 år gammel. Det var da jeg bestemte meg for at jeg ville være en kristen. Etter det har lysene bare begynt å brenne mer og mer, og etter hvert ble det en stor ild. Dessuten betyr også navnet mitt “å skinne” eller “å lyse opp”. Det er min fortelling bak det. Du må gjerne lage din egen tolkning også.

Det var ganske gøy å få tilbakemeldig fra Eivind etterpå. Han lurte på hvor mye jeg hadde malt før, og trodde nesten ikke på meg da jeg fortalte at det var jammen ikke så mye. Det er sannheten. Jeg foretrekker, som mange du kanskje vet, grafisk design og photoshop o.l.

Ja. Det var det. De andre bildene er, som du kanskje forstår, bilder av studioet som vi holder til i. Det er nede i sentrum, i motsetning til basen som vi bor i. Den ligger på Moa.

Snakkes da! Håper kunsten min kan bety noe for deg.

Nå skal jeg for en gangs skuld oppdatere dere litt. For ca en og en halv uke siden, det vil si fredag for nesten to uker siden, så reiste vi på fjelltur til et fjell som heter Godøyafjellet, eller noe sånn. Vi klatret ikke helt opp, for det fikk vi bare ikke tid til. Men vi var nesten helt oppe, og vi overnattet. Til sammen var vi fra 14 forskjellige nasjoner der oppe. Ganske interessant var det, å spise kvikklunsj, pølse med pinnebrød og fjellvann sammen med mange som så vidt hadde satt sine føtter på fjell. Det var også veldig gøy, festlig, moro, kjekt og ekstremt koselig. Vi ble godt kjente med hverandre.

Før vi begynte å gå ble vi delt inn i forskjellige team. Hvert team skulle ta med seg det de trodde de trengte for en natt på fjellet. I tillegg til dette fikk vi en forundringspakke innpakket som en baby (det vil du finne ut på bildet). Ingen uten om de som hadde planlagt turen visste hva som var inni. Det viste seg å være pølser, pinnebrøddeig, sjokolade, marshmallows og mariekjeks. Denne “babyen” kunne ikke legges i ryggsekk. Den måtte for moro skyld bæres. Jeg var forresten på team med en nordmann som heter Leif Kristian (han var gruppeleder), Hanna-Maria fra Finland, Jonny fra Australia, Paulien fra Nederland, Brian fra Paraguay og Nadia fra Norge.

Etter en sommer med masse regn og latskap, hadde jeg ikke akkurat en fysisk form som var til å skryte av på vei opp det fjellet. Det endte med at mine fantastiske lagkamerater måtte ta halvparten av det jeg hadde med meg på ryggen. Litt flaut, men fytti så snille folk. Da vi endelig kom frem, satte vi straks opp lavoene før vi tente bål og koste oss med babyene våre. Det var litt trist å opne forundringspakken, men det måtte gjøres. Ellers på turen kan det nevnes at det var lovsang med akustisk gitar og flerstemt vokal, dansing, Powertime med Gud, andakt, spising, fotografering og underholdning og lek. Jeg hadde vanskelig med å få sove midt oppå en homp hvor jeg lå med føttene i nedøverbakke på den ene siden, og også hodet i nedoverbakke den andre veien. Vinden ville ikke gi seg, men vi slapp heldigvis regn. Det endte med at jeg stod opp ved soloppgang som den første av hele gjengen. Jeg fant meg en ny homp litt lenger nede hvor jeg hadde god utsikt og nøt yoghurt og kvikklunsj som jeg hadde med.

Meg og Jonny. Hehe.

Den ene romvenninna mi. Hun er fra Australia.

AJ fra Minnesota.

Babyen vår

Miia fra Finland kan virkelig danse, altså! Og hun er IKKE den eneste på denne skolen.

Soloppgang

Nasjonalromantikk eller noe sånt?

Noen ville sove utenfor teltet også.

Sånn ca hele gjengen Fin gjeng, eller hva?

Første blogginnlegg om profetisk kunst kommer når som helst.
Snakkes!

Hei hei folkens.

Det begynner å føles som jeg har vært her ganske mye lenger enn bare 2 og en halv dag. Jeg tror det er et bra tegn. Nå har jeg faktisk (allerede!) begynt å bli vant med å snakke engelsk nesten hele tiden, så jeg må unnskulde meg på forhånd hvis dette skriftlige språket mitt virker litt “unorsk”.

Til nå har jeg snakket veldig mye engelsk og blitt kjent med flere av disse deilige folkene. Jeg finner det veldig interessant å snakke med folk fra rundt om i verden og faktisk bli forstått. En ting som er veldig gøy, er at alle finner felles interesser. Dette er multikulturalisme som fungerer. De som ikke er norske her er også veldig sporty som prøver seg på å lære litt norsk. Det er morsomt å høre på, men så føler jeg meg veldig frekk og uhøflig hvis jeg ler av det. De ler jo ikke av meg når jeg snakker engelsk, så det var det å holde seg seriøs for å holde den gyldne regelen. Jeg får mer positive tilbakemeldinger om at de synes jeg er flink til å snakke engelsk.

I går var jeg ute i dusjeregnet og spilte fotball. Vi var ti stykker som spilte bare for gøy. Jeg tror ingen av oss visste hva stillinga var noen gang. Det var den typen fotball hvor det ikke gjorde noen ting om du egentlig bare fortsatte å bomme på ballen, men fikk mange komplimenter for å gjøre det likevel.

Fjellturen som vi egentlig skulle på i dag til i morgen er blitt utsatt til fredag/lørdag, siden da har de visst meldt finere vær. Derfor brukte vi dagen til å gå til først å lære om hvordan vi gjorde pliktene våre, brukte vaskemaskinen og tørketrommelen, og hva som skulle gjøres på kjøkkene når vi hadde plikter å gjøre der. Og hvordan vi skal bruke konfyren når vi skal lage mat. Jeg skal forresten vaske jentedoen og -gangen hver dag annenhver uke.

Etter dette reiste vi til et utsiktspunkt hvor vi kunne se utover hele Ålesund. Jeg fikk ikke tatt med kameraet mitt siden jeg hadde glemt å lade det. Derfor måtte jeg bare ta i bruk mobilen. Vi gikk deretter ned noen lange trapper derfra og ned i sentrum. Vi hadde en liten omvisning rundt i byen før vi endte opp på lyspunktet. Det er en kafé drevet av ungdom i oppdrag her i Ålesund.

Til middag i dag hadde vi chili. Det var en sterk vegetarrett. Jeg brant i munnen etterpå. Og så fant jeg ut nye fakta som gjorde verden enda mindre – en jente fra Filipinene som jeg satt på bord sammen med ved middagen hadde vært noen ganger på frikirka i Klepp, og forstod godt hva jeg mente da jeg sa at jeg bodde et sted mot togstasjonen og ikke jærhagen.

Har du noen spørsmål? Da kan jeg svare på det neste gang jeg blogger. Det blir antakelig i morgen. Bare legg igjen det eventuelle spørsmålet som en kommentar.

Snakkes da! Nå skal jeg gå å være sosial og knytte nye bånd.

PS, bilder kommer så fort jeg får tatt dem, og deretter lagt dem inn på dataen.

Ja, da var jeg framme. Nå har jeg vært i Ålesund i ca 26 timer. Jeg har sovet en god natt i en køyseng uten sengehest (veldig skummelt!), men det gikk fint. Luften ble bare litt tung, siden jeg bor på rom sammen med to andre. Hun ene heter Hanna og kommer fra Finland, og hun andre heter Sarah og kommer hele veien fra Australia.

Alt i alt kommer elevene her fra 13 forskjellige land. Jeg kan nevne Paraguay, USA, Australia, Finland, Japan, Filipinene, Sveits, Tyskland, Russland, Nederland, Norge, Sverige og Colombia. Det er utrolig at alle sammen fra så mange forskjellige steder kan finne så mange felles interesser. Det er ganske mange fra USA her, og de er veldig sjokkerte over at bilene faktisk stopper for dem når de skal gå over veien.

Til nå har jeg nesten bare snakt engelsk. Det er uvant. Jeg føler meg veldig dårlig, siden alle andre har sånn skikkelige gode aksenter. Men jeg må gå. Det står mye på programmet!

Foto: weheartit.com

I morgen, når de fleste ennå ligger å drømmer, da skal jeg stå opp. Jeg må være på flyplassen kl. 06.00 og la de første sommerfuglene få fly avsted. De sommerfuglene som jeg har i magen nå er nyutsprungne, og en etter en kommer det flere ut av puppen sin. Det kjennes mer ut som flyvende og galopperende elefanter. De lever sitt eget liv. Jeg håper jeg får sove litt i natt.

I morgen skal jeg fly til Ålesund. Alene? Nei, egentlig ikke på noen måter. Jeg har verdens beste venn.

Jesus. <3

Så klar er jeg ikke, men så klar skulle jeg ønske jeg var. Jeg har sååå mange ting jeg må ha med, og denne gangen har jeg egentlig bare 1 kolli jeg kan fylle opp, men jeg må nok belage meg i å betale for minst én kolli til. Det går bare ikke. 23 kg! As if. Greit nok at skaplassen ikke vil være så stor, men jeg skal ha med andre ting en bare klær! På en måte hadde det vært SÅÅÅ greit å reise bare til Lundeneset igjen, men nå er det noe nytt.

Og nå skal jeg også reise til Kypros. Dvs oktober. Vi skal spille Risk. Eller, Vi skal delta på risk. Jeg skal være en sånn soldat som skal plasseres i Kypros. Oppdraget er ikke vanskelig å skjønne. Vi skal erobre Europa. Vi skal be for og oppmuntre kristne og ikke-kristne mennesker i hvert land i hele Europa. Vi bruker nemlig Jesus i stedet for terninger for å erobre land. Det blir liksom Human Risk : Jesus version. Og sånn er det. Jeg er takknemlig, siden det kan nemlig bety at sommeren ikke er helt over for meg.

Jeg må legge meg. For jeg skal prøve å pakke. Litt etter litt. Når jeg har sovet, da. Så ser vi.

Foto: Weheartit.com

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Jeg gleder meg til å reise til Ålesund og komme meg inn i en ny rytme. Jeg aner egentlig lite om hva jeg går til, men jeg tror det blir bra. Det er ikke så mye jeg har sett av bilder eller blogger derfra, men jeg tror det blir ekstremt kult å ha et år med Gud og bli mer kjent med hans planer for livet mitt. Det er noe jeg skal finne ut, for om bare et halvt år må jeg søke på hva jeg skal gjøre videre. Jeg har lite peiling egentlig. Kanskje jeg skal bli urolog sammen med Maria? Eller skal jeg ta spesialpedagogikk? Eller skal jeg følge den fire år gamle planen min om å bli grafisk designer? Jeg skal finne ut dette sammen med min kule Far. Min erfaring sier at Han er skikkelig god å ha. Det blir fantastisk å male sammen med ham, og reise med ham på oppdrag.

Dagens kunst:

We live by faith, not by sight. På godt norsk heter det “For vi vandrer i tro, uten å se”. Det var Paulus som sa dette til korinterne en gang for lenge siden. Ordene har like stor og viktig betydning for meg i dag, som for Paulus og korinterne i det første århundre e.kr.

Når jeg sitter å får kreative øyeblikk på natta etter å ha sittet barnevakt for barn med vannkopper, da er det på tide med litt system i livet, og heldigvis er det ikke mer enn 8 dager til jeg skal komme inn i nye rytmer. Da begynner jeg endelig med mitt skoleår. Jeg lengter virkelig etter å gjøre noe annet enn å være bare hjemme her med Angus MacGyver (kan også leses som dataen min). Angus er grei nok han, men han blir litt ensformig. Jeg prøvde meg på shopping i går, men det blir fort dyrt. Det er flere ting jeg må gjøre før jeg stikker til jugendbyen (og for de som ikke forstår seg på arkitektur/kunsthistorie/randomfacts så mener jeg altså Ålesund. Jeg trenger  å få livet mitt på en skikkelig bane.

Jeg var jo egentlig trett nok til å sove, men så var det colosseumbildet da, og ønske om å få prøve å lage hdr ut av étt bilde, men med flere eksponeringer (så jeg juksa litt, ja). HDR var ikke nok, så jeg bare måtte gjøre det litt mer instagramaktig, og så tenkte jeg at jeg kunne bli litt inspirert av Madonna Sistina også:

Ja. Jeg skal legge meg. Resultatet hadde sikkert blitt et annet dersom jeg hadde ventet noen timer. Muligens bedre. Men slik ble det nå uansett. Konstruktiv kritikk, takk? Puppet warp er en skikkelig fascinerende funksjon.

I kveld fant jeg meg en liten tutorial på tutorialstorage.com. Da hadde jeg noe å virkelig leke meg med i photoshop. Denne tutorialen gikk på å lage en falsk miniatyrscene. Jeg synes ikke det ble helt vellykket, men her er resultatet:

Tutorialen fant jeg her. Ganske enkelt.

En dag satte jeg meg ned å så igjennom den gamle skolesekken min. Den er full av gamle skrivebøker, for ikke å snakke om bøker som vi lagte selv på barneskolen. Vi hadde forlag, Kleppe skule forlag. Jeg leste i bøkene mine, og jeg må si det var morsomt, men jeg forstod liksom ikke helt hva jeg egentlig prøvde å få frem. Jeg falt imidlertid for en historie som jeg skrev i 4 klasse da vi hadde om verdensrommet. Her er et utdrag:

Umulig å tyde? Her er en oversettelse:

“Hei! Eg heiter Dusk Vesen. Eg vil fortelja frå mitt liv i ROMMET. Eg begynner med farmen min. Den 12. april i 1999 blei eg født. 21.5 fekk eg namnet: Dusk. Eg har ei mor og far; ingen søsken. Eg hadde ein bror og tre søstre. Dei døde for dei likte ikkje namnet mitt. Dei var 4linger.”

Ingen kommentar.