RISK – Jesus til hele Europa

Den neste uka, nr 4, var vi på RISK. Det går enkelt og greit ut på å sette ut «soldater», et kristent team (fra Ungdom i Oppdrag), i hver nasjon i hele Europa, 46 stk. Oppdraget til hvert team er å innta hele Europa, be for landet og Europa og å oppmuntre de kristne der og å være lys og varme for Jesus. Norge fikk besøk av 5 team eller noe sånn. Et av dem var oss. Team Trondheim. Jeg skrev sikker tidligere at jeg skulle til Kypros. Det stemmer ikke. Jeg flyttet meg selv over til Team Bergen som heller skulle til Trondheim, siden det var en kvart formue billigere (for min del i alle fall). Tidlig søndag morgen, den x. oktober, reiste vi til Skien. Vi var fremme sent på kvelden. Vi reiste omveien til Skien for å få undervisning om evangelisering, og får å få en felles utsendelse. Det var inspirerende og godt. Til Trondheim bar det, og de som var på mitt team var: Annalisa, en leder som kommer fra Canada, Jan Huse m/familie (en av familiene som styrer og holder til ved DTSen vår her i Ålesund. Jeg nevnte Jan i forrige innlegg), Jena fra California, AJ fra Minnesota, Linnea fra Sverige, Faith fra Filipinene, Helene fra Norge, Simon fra Sveits og meg. Fra min journal:

«Jeg så definitivt Gud denne uken. Klart og tydelig – gjennom helbredelser, skattejakter og profetisk kunst. Det var fantastisk! Jeg lærte også at jeg, meg selv, faktisk kan lage profetisk kunst som taler til folk jeg ikke kjenner i det hele. Og det var godt. Uansett, Gud viste meg også at jeg kan evangelisere. Han viste meg at jeg ikke har noe å være redd for. Gå ut! Ikke bare sitt der og bli inspirert for alltid. Gjør noe med inspirasjonen. Ikke hold den for deg selv. Det var vanskelig, men jeg tok skoene på og gikk utenfor min komfortsone. Jeg begynte faktisk å gjøre noe. Herlig. Jeg følte meg virkelig fri. Ikke bare fri siden jeg har ytringsfrihet og trosfrihet, men siden jeg kunne opne munnen og presentere meg som en følger av Jesus, gå i Hans fotspor og lukte som Ham. Jeg vet ikke om jeg faktisk forandret noe eller noen, men jeg ga i det minste bort noen slikkepinner som smakte så og si like godt som Jesus.

Gud snakket til meg. Han viste meg kule ting, men det var ikke bare gjennom undervisning eller evangelisering, men når jeg lå på madrassen, på et gulv i et gammelt fengsel som blir brukt som en DTS-base. I drømmen følgte jeg en slags korridor eller passasje. Langs stien jeg gikk på var det mange ting som stod ordet drøm på. Gud fortsatte å peke ut objekter med det samme ordet når jeg hadde våknet og gått til frokost, og også videre den uken. Følg drømmen din. Drøm den umulige drømmen. Fortsett å drømme. Drøm større. Gi drømmen en sjanse. Og mye mer. Det virket nesten latterlig, men på sammetid var det ganske flott og fantastisk, siden det kom rett fra Guds pekefinger. Jeg følte meg som drømmenes dronning. Og jeg vet hva min drøm er. Jeg har visst det i 5 år, og i hemmelighet siden jeg brukte timevis på å lage dekorasjoner i skolebøkene mine. Da vi kom til Trondheim og kjørte forbi Norges kreative fagskole ble alt bekreftet på nytt. Og da jeg lagte profetisk grafisk design på fredags kveld i Trondheim – da visste jeg at det var min faktiske drøm, og at det var den veien jeg skal følge.

Den siste kvelden i Skien var det en kar med navn Runar Byberg. Han snakket om å være soldater for Kristus, og at vår misjon er å pakke inn Guds godhet om en presang og gi den til noen i Europa. Det var vårt oppdrag den uka. Our mission. På fredagskvelden i Trondheim var vi på ungdomsgruppa på danseskolen ALIVE. Der pakket jeg inn Guds godhet i papir laget av grafisk design. Jeg gav gaven bort til en jente som heter Helga. Gaven var deler av salme 73 formet som en klippe og en solnedgang. Hun ble veldig glad for det. Det betydde mye, og det var faktisk et bønnesvar for henne. Og jeg er glad for det. Kunsten min betydde noe for noen. Jeg kan profetisk kunst, og jeg kan bli en grafisk designer. Det løftet selvtilliten min mange hakk. En del av hjertet mitt er fremdeles i Trondheim. Jeg skal definitivt tilbake der. For å studere. OG mer viktig ; for å leve ut drømmen min som er å utdanne meg til å bli en grafisk designer som lukter Jesus.

Bilder fra uka:

Vi har pause fra kjøringa. 

Teatersport (leker som går ut på å improvisere og skuespille). Midt på torget i Skien. Ca hele Ålesund DTS var ute å lekte seg. Jeg er stolt av å være en del av denne frimodige, kreative og deilige gjengen.

Utsikten fra stua i huset vi sov i da vi var i Trondheim:
Vi hadde ansvaret for hele møte, lovsang og andakt og vitnesbyrd, på den ungdomsklubben vi besøkte.

Litt sightseeing i Trondheim. Her ser vi teamet utenfor Nidarosdomen:

OG til slutt….
Den profetiske kunsten jeg lagte:

En dag skal jeg skrive noen kule vitnesbyrd fra Risk ellers. Det skjedde mye den uka. Mye flott. Mye som nesten er for godt til å være sant, men som likevel er sant. Gud er god. Det er min erfaring.
Snakkes da 🙂