Ja, jeg vet. Det er helt sykt. Om en lang måned er det julegavestress som står i hode på de fleste. Også meg. Men dere da, dere som skal kjøpe gave til meg – vet dere hva dere skal kjøpe? Jeg har ikke sagt noe selv, så det hadde jo vært kult dersom du hadde visst det. Men litt crazy. Uansett, jeg skal fortelle kort hva jeg ønsker meg.

– Fine, gode neglelakker i naturlige farger

– Bodyshop produkter er en sann slager

– Ting til kamera, f.eks. forskjellige filter

– Bok. En bra en. På originalspråket helst. Men dersom den er veldig bra, så gjør det ikke noe om den er oversatt. I all fall, en god bok.

– Jeg begynner ikke å gråte dersom du finner ut at du vil gi meg en kjekk cd eller film (se spotify for å finne ut hva slags musikk jeg liker).

– Jeg ønsker meg bil. Haha. Helst en ny audi ;D Eller chevrolet suburban 2008 <3 Nam.

– Fine smykker og/eller armbånd

– Diverse nødvendige ting

– Personlige ting med et budskap

– Interiør, ting til rom.

– Jeg har tenkt å begynne å samle på et servis eller noe. Så noe gøy som jeg kan samle på blir jeg glad for.

– Jeg samler sånn forresten på willow tree engler. Jeg vil ha julekrybben, eller deler av den uansett.

Kommer du på noe annet knask? Jeg kan ha glemt noe. Dersom du av en eller annen grunn har min drømmeprins eller en ferdig utdanning til meg, eller bare et hus – let me know. Jeg vil kanskje ha han/det/den.

Slik ser uansett en Willow tree engel ut.

En kan finne dem i de flere forskjellige interiør og pyntebutikker.

Jeg liker slik de ser ut. De englene ser så jordnære ut, gjør at englene virker nærme.

De er søte.

Du tror sikkert at jeg går rundt og er bestandig glad. Det er nesten sant. Men hva gjør meg egentlig glad? Jeg har funnet ut noe av det.

– En god og random samtale med Maria og/eller Ragnhild (det slår aldri feil)

– Musikk, akurat nå har jeg lagt en liste som heter november chill på spotify. Den synes jeg er veldig nice, og derfor blir jeg glad av den.

– Guds kjærlighet. Det å tenke på at Gud er glad i meg, og like glad i deg, og at han passer på oss like godt som en gjeter passer på sauene sine, gjør at jeg føler meg trygg og glad.

– Sjokolade <3

– Mediemagi. Jeg innrømmer det – jeg savner mediaklassen noe så inderlig mye i blant. www.mediemagi.blogg.no gir meg trillende lattertårer.

– Sunniva sine sprell og rare utsagn.

– Naturen. Den er skjønn den <3 Jeg er litt sånn nasjonalromantisk som man kaller det på fint. Jeg tror jeg og Bjørnstjerne Bjørnson og Synnøve Solbakken kunne blitt en fin trio.

– Bilder, det å kunne forevige øyeblikk, ta dem frem et år senere og se hvor fint vi hadde det.

– Mormor. I dag skulle mormor egentlig ha blitt 95 år. Hun var en skikkelig godhjertet dame. Jeg savner henne, men jeg blir glad når jeg tenker på den personen hun var og den energien og gleden hun hadde i øynene, og forsåvidt hele kroppen. Den energien brukte hun, men ikke helt opp, da hun fortalte meg historier fra hun var liten, svarte på mine trassaldrende spørsmål og foret meg med luffskive med sukker på og pinfant og mariekjeks.

– Tanken på at jeg om nøyaktig 5 måner sitter i Roma og spiser pizza og feirer min 19 års dag.

Jeg gleder meg.

Jesus gleder seg fordi jeg gleder meg.

Da gleder jeg meg enda mer. Og da blir alle glade.

😀

Av en eller annen merkelig grunn sitter jeg å hører på Aqua, nærmere bestemt Lollipop (Candyman). Det får meg til å innse en sannhet. Ydmykende, men veldig sant. Jeg har ikke noe liv i livet mitt. Det kan tolkes på forskjellige måter ettersom et liv kan være det man også kaller midje. «Den buksa var trang om livet». Vel, det er ikke et slikt liv jeg mener. Jeg mener at jeg har et liv, som at jeg lever nå, men det er ikke liv og røre i livet mitt. Livet mitt er for lett for tiden, men også ikke lett.

Livet mitt er altså lett etter at jeg har vært hos tannlegen.Det var helt forferdelig å ikke kunne tygge en god drue med venstre siden av munnen uten å bli helt satt ut pga voldsomme og ekle ilinger/frysninger nedover hele armen. Ja, jeg hadde mistet en fylling som visstnok var ganske langt nede i tannen, slik at jeg måtte bore for å komme ned der hvor jeg skulle fylle på igjen. Jeg bare gadd ikke den smerten, så jeg sa ja til bedøvelse for første gang på 10 år. Etterpå husket jeg hvorfor jeg ikke hadde sagt ja til bedøvelse før. Det er så ekstremt EKKELT å bare kunne kjenne den ene siden av kjeften i 3 hele timer etterpå.

Jeg tror jeg skal forklare hva som gjør at jeg ikke har noe liv i livet mitt: Det eneste jeg har gjort de siste dagene er å se 22 episoder med How I Met Your Mother, 4 episoder Chuck, 3 episoder Big Bang Theory og ‘Up!’. Vel, også har jeg vært å tatt bilder av Karin og Mikael til innbydelsene deres (noen som har det), vært hos søsteren min, bestilt time hos frisøren, øvelsekjørt litt med min mor, og så har jeg spist litt. Det er en så stor del av det jeg har gjort de siste 3 dagene, at du vet ikke hvor mye du faktisk vet om det! Jeg er helt overkjørt av Chuck og Sheldon Cooper i hodet mitt at jeg bare ikke fungerer. Jeg ber alle dere som leser denne bloggen, som også har mulighet, til å ta litt initiativ til å gi meg noe å gjøre på! Jeg har lyst til å reise til San Diego, California juli 2011 for å gå på Comic Con og treffe Zachary Levi og Adam Baldwin (på tross av at de twitrer så mye at jeg nesten vil kategorisere det som spam i twitterhjemmet mitt).

Jeg skulle liksom gjøre masse denne ferien. Jeg skulle samle MANGE sponsorer til misjonsløpet, finne masse stoff til skjønnlitterært program i norsk, ta igjen matten, lese historie, rydde og styre på.. Når jeg leser det jeg nettopp skrev tenker jeg bare «AS IF!». Jeg er så lat og så tragisk at jeg bare venter på at det kommer til meg. Jeg skal til frisøren i morgen. Det får være nok.

Dette er bare egentlig en hel masse bullshit som få sikkert egentlig bryr seg om, men som jeg bryr meg med å la andre få vite. Hadde jo ikke skrevet alt dette hvis ikke… Altså, jeg har ikke definert målgruppen enda, så jeg blir ikke overrasket dersom dere ikke føler dere smigret og truffet av mine rare tanker.

Nå skal jeg egentlig bare se den første episoden i den 2. sesongen av How I Met Your Mother. Det skal jeg gjøre for å prøve finne ut det håpløse spørsmålet: Hvordan møtte Ted moren min? Han kommer aldri til å treffe moren min, så derfor er det ganske meningsløst at jeg sitter å ser på det, men det er underholdende da. Det skal Ted ha for. Også gleder jeg meg til å se barske Casey grynte over Chuck som er søt sammen med Sarah om en liten uke (ja, jeg har sett for mye Chuck og fortsetter selv om jeg vet det ikke er bra for meg).

Snakkes da.

Etter to uker med ekstremt mange ting å gjøre, sier det seg selv at jeg er trett. Eller to uker, det er jo mer enn det som gjør at jeg er så forferdelig trett, men disse to ukene har vært virkelig travle! Etter at jeg hadde vært hjemme helga for to uker siden var det flere ting som venta på meg. Her skal jeg

– Historieprøve om Antikken i Hellas og Romerriket på tirsdagen

– Engelsk prøve om ting jeg ikke kunne skikkelig på torsdag

– Krusse-kickoff på torsdag kveld (det var et kapittel for seg selv, særlig etterpå

– Gymtime med intervall trening. Oppturen for helga var at jeg brøt snopeavtalen sånn skikkelig, så jeg lada opp batteriene med en og en halv liter solo.

– Lørdag kveld tok jeg bilder på kostymecup som vi i russen arrangerte. Lundeneset Russ ’11 FTW! (se bilder her).

– Misjonsløp-plakat. Skulle være ferdig før mandag. Den måtte være gjennomført og gjennomtenkt siden den skulle få folk til å gire seg på å springe sitt livs halvmaraton (i hvertfall samle litt penger ved å ta en runde på 1 km opptil flere ganger)

– Naturfagprøve på mandag. Heh, uups… Den øvte jeg på i de to fritimene vi hadde på mandag før prøven. Det gikk overraskende godt da, eller, jeg tror hvertfall det. Det var stress.

– Brukte hele mandagen på å redigere bilder fra helgens cup for å få dem publisert dagen etterpå (skulle egentlig være publisert mandag kveld). Det brukte jeg mye tid og krefter på, men det var gøy. Men så glemte jeg å gjøre norskleksa. Heldigvis er norsklæreren min på en måte sjefen min, så derfor fikk jeg ikke anmerkning, siden hun forstod hva jeg hadde strevd med.

– Slappet litt av på tirsdag, men hadde noe på programmet den dagen også, selv om jeg ikke husker helt hva det var. Sikkert noe lekser elns.

– På onsdag brukte jeg hele dagen fra skolen var ferdig til halv 24, til å ta bilder av søte par som gikk måneskinnstur. Jeg var HELT utkjørt da jeg var ferdig. Meget lite energi. Tror jeg gråt meg i søvn siden jeg var så sliten, hadde vondt i føttene og savnet på siden av Birgitte, siden jeg ikke får sett henne noe særlig lenger (savnet dere andre også, men snakte 2 sek med henne på facebook før jeg la meg).

– På grunn av at jeg var ganske opptatt med dette fikk jeg visst ikke gjort engelskleksene mine heller… Argh.

– Talentkveldplakat måtte jeg lage på torsdag. Dette var også krevende siden det var et fælt mas at jeg MÅTTE få den ferdig til fredag før morgensamling. Jeg klarte det. Jeg bare fikk ikke skrevet den ut, så jeg måtte bruke tid mellom morgensamling og gymtime til å printe ut. Siden jeg hadde dårlig tid var det jo bare typisk at det ble masse tekniske problemer. Dermed kom jeg 20 min for sent til gymtimen.

– I tillegg til å lage plakat måtte jeg pakke til hele høstferien, og det var ikke enkelt. Jeg måtte bruke flere kofferter og finne masse forskjellige ting, så jeg kom meg ikke i seng før sent.

– Det siste jeg hadde igjen av energi brukte jeg altså opp denne gymtimen som jeg kom for sent til. Det var badminton som stod på programmet (veldig gøy!), men det var krevende nok. Jeg hater å komme for sent til timer. Jeg føler meg virkelig dårlig på grunn av at jeg kom så pass mye for sent. Heldigvis fikk jeg litt forståelse for hvorfor jeg var sen, men jeg innser at jeg tok et dårlig valg med å trosse de tekniske problemene og gjøre alt det som stod i min makt for å få plakaten utskrevet. Etter gymtimen var jeg så trett og så full av dårlig samvittighet og så tom på energi at jeg måtte legge meg ned å grine. Jeg var fullstendig utslitt (Dette høres jo skikkelig sippete ut, unnskyld, men jeg MÅ bare få det ut et sted). Jeg tok meg en dusj og kom meg til lunsj, noe som hjalp litt.

Jeg tror ikke jeg er den eneste som er glad for ferie. Ferie er både et fint ord. Det er liksom fri med to e-er (veldig fin bokstav, det). Tanken på at jeg hadde fri gav meg et skikkelig energi-kick, men da jeg var hjemme sluknet jeg da jeg skulle se TV.

Nå er jeg klar for sengen igjen, og nå skal jeg begynne å lade opp batteriene for fullt. Etter høstferien skal jeg virkelig være på hugget. Da skal jeg ikke komme for sent, jeg skal ikke ta på meg for mye arbeid, jeg skal være a-jour med matte, og jeg skal virkelig se at Gud er GOD! Det ser jeg jo nå også, siden uten Gud tror jeg at jeg hadde kollapset ganske mye før. Da hadde jeg sikker gitt opp. Men det gjorde eg ikke. Takk Gud for det.

God natt.

Bare en liten gif som jeg lagte i full fart. Jeg er på lading nå.

Det var på onsdag ettermiddag at en atten år gammel jente satte seg ned for å sy på t- skjorten sin for hånd. Dette skjerdde på rommet hennes på Lundeneset. Hun  hadde hentet sysaker da hun hadde permisjon helga i forveien.

– T-skjorta var så hullete, at jeg hadde ikke lyst til å la den bli slitt på den måten. Jeg måtte fikse den, og da måtte jeg bare ha sysakene til mamma,
uttaler jenta som heter Ellen.

En venninne av Ellen ble overrasket da hun hørte om handlingen, men det hun ikke visste var at Ellen likte å sy. Allikevel var dette et så stort sjokk for venninna som ble positivt overrasket da hun hørte at Ellen hadde antydninger til å være et bra koneemne.

– Heldigen den mannen som får gå med henne på måneskinnsturen, hadde venninna sagt i følge Ellen.

– Nå skal nok t-skjorta bli fin, uttaler Ellen til bloggen sin.

I går var jeg som ganske mange andre på skolen. Det var en smertens dag på skolen. Neida. Det var ikke så værst egentlig. De første fire dagene hadde vi halvdagsprøve i norsk, og de neste 4 var det historie. Det var historie timene som var værst. Jeg var inne på bring.no hele tiden imens det var historie. Ja, ok, utenom da vi så på film om Julius Cæsar da. Jeg oppdaterte den siden ganske så mange ganger i håp om det skulle stå at min kjære mac hadde blitt avlevert der den skulle.

Den filmen om Julius Cæsar var egentlig ikke det galneste jeg har sett av film, men tatt i betraktning at jeg var rastløs, trøtt og.. lei, så ble det bare så mye verre med en gang. Rett etter at filmen var ferdig oppdaterte jeg bring på nytt, og den gangen stod det at den var signert K.O. Da ble jeg glad. Jeg hylte nesten, men gledesdreperen historietime stoppet meg. På tross av at jeg ikke skrek, tror jeg en stor del av de som var rundt meg fikk det med seg. Det at iMacen min hadde kommet.

Snille Ragnhild var med meg å bar den gamle låne iMacen opp der den skulle og var med meg ned for å hente den nye i resepsjonen. Heldigvis fikk vi gå før tiden, så dermed hadde jeg tid til å pakke den ut før jeg sprang for å spise sesampanert hyse til middag. Åååå som jeg rista da jeg pakket den opp! Jeg skalv. Det var delvis på grunn av at jeg hadde bært tung vekt et stykke også da, men det hadde sikkert du også sagt.

Mobilen min har bestemt seg for å ikke la meg sende over bildene av Angus, som han heter til macen, slik at jeg kan publisere bilder av skjønnheten her.  Men så heter han Angus, og det er Ida sin idé. Shock. Jeg lagte en liten skrivebordsbakgrunn. Den får erstatte de originale bildene jeg tok med mobilen. Jeg fulgte en tutorial på www.abduzeedo.com.

Mhm. Men nå skal jeg bruke Angus til å se Big Bang Theory med Ida, så vi sees!

I dag, jeg vet ikke om det var et resultat av ren kjedsomhet eller hva det var, så lagte jeg og Ragnhild en snopelov. En lov som gjelder meg og henne. Den lyder slik:

«Dette er en avtale som gjelder liv, snop og død. Snop skal ikke fordøyes i hverdagslivet, heller ikke søndager, da magen og tennene skal holdes hellig. Ved brudd av denne avtalen, skal lovbryteren bestige Skaret to ganger innen 5 dager etter lovbruddet. Det finnes intet unntak.»

For de som måtte lure, så finnes det faktisk ingen unntak. Alt som er snop og usunnt for tenner og/eller mage skal ikke inntas i ukedager. Kommer det et tilbud i selskap som vi sier ja til, vel så må vi rett og slett gå opp til skaret to ganger. Skaret er for de som enda ikke vet det, en stigning, fjelltur, hvor veien går så bratt som en slash /. Fakta. Litt stokker og steiner langt oppover. Livet er hardt. Vi skal bli sunne. Denne loven skal virkelig holdes. Så ja, det er forholdet mitt til snop jeg skal ta en pause for.

Og for deg som sikkert egentlig ikke lurer, så har jeg bestilt en helt ny iMac. Les det forrige innlegget, så tror jeg du finner svaret på hvorfor. Har du lest det? Ja, uansett, de brukte som har vært her på skolen i noen år og på Kvås før den tid igjen, vel, alle var av slaget støvsugere. Og ellers vrak. Jeg ville ha en ny. Fristelsen av en større skjerm, elegant trådløst tastatur, fjernkontroll, fin og god skjerm, 500 GB harddisk – den ble for stor. Jeg klarte ikke motstå. Jeg har enda ikke fått den, men venter den skal komme en dag denne uka som kommer. Det blir fint å få den inn her på rommet. Det er en skikkelig skjønnhet jeg har kjøpt meg. Rawr. Gleder meg til å stryke fingrene over påknappen og se det nye glinsende skjermbildet… Nå skal jeg stoppe før du begynner å lure helt.

Skal jeg unne meg noen gode høyttalere også? Og siden alle skjønnheter bør ha et navn, hva skal jeg kalle min kjære iMac?

I morgen skal jeg virkelig overveie å lade opp kameraet og ta bilder av rommet og publisere dem like etterpå.
Snakkes.

Jeg fikk en iMac inn på rommet, som jeg enda ikke har tatt bilde av enda, i går. En iMac er dyr dersom jeg bestemmer meg for å kjøpe en helt ny istedetfor. Den som for øyeblikket står på rommet mitt og lager sære lyder, den er en som IKT-Våge vil selge meg for 15o0 kr. Noe billigere enn i butikken. Jeg tenker det kunne vært bra, men før jeg går med på det skal hele adobe-pakken fungere uten at Macen høres ut som en støvsuger! Hjelp!

Jeg vil at den skal fungere skikkelig! Det er ikke bare lydene som er probemet liksom. Lydene kommer etterfulgt av at jeg ikke skrudde av macen slik en stygg popup lignende sak, som nektet meg å gjøre noe annet enn å restarte den, kom opp på skjermen – kun 1 lite minutt etter at jeg sist restartet den. Det var en underdrivelse…. hmmm. Hva skal vi gjøre? Venter i spenning på at Våge, som pleier være et geni når det kommer til slike ting, kanskje får hjulpet meg. Dersom støvsugerlydene klarer overvinne Våge, vel da skal jeg gjøre det slik at jeg kommer til å spandere en splitter ny iMac på meg selv. Ja, det stemmer. Dette er fullt alvor!

Ca sånn ser det ut. Hmm. Man kan ikke se lyder da, men bortsett fra det, så er det ca en slik iMac jeg har på pulten min.

Brb, sånn til helga kanskje? Kanskje også med ny header… 😉

Jeg har funnet en liten fin kafé, eller kaffibar. Eller, jeg har egentlig ikke funnet heller. Vennene mine har funnet, og jeg har blitt frakta som en… ja, kan man kalle det en date? Stedet heter Benk og ligger i Sandnes sentrum. Langs jernbanelinja, Ragnhild. Det var den jeg nevnte på facebook chatten 😉

Uansett, jeg slo til med en koffein holdig drikk i dag. Kaffi Mocca. En enkel så klart. Jeg liker ikke kaffi, men den koselige mannen bak disken som lager kule mønster i kaffien, anbefalte det for folk som egentlig ikke liker kaffi, men som vil like det. The way into the world of coffee. Kind of. Heha. Vel, jeg var fremdeles tørst etter den var skylt ned i halsen, og jeg kjente trangen på en varm sjokolade. Og det ble det. Nå er det 4 kryss i boken 😀

Ja, jeg tok bilde av den. Og jeg redigerte littegranne i photoshop. Men ser den ikke deilig ut? Den var det, men jeg er fremdeles ikke helt vant med den beiske kaffesmaken, if you know what I mean. Men det skal nok komme seg 😉

Over og ut for denne gang. Nå venter loppekassen og morgendagens bommer og blinklys.