Fjellturen

Nå skal jeg for en gangs skuld oppdatere dere litt. For ca en og en halv uke siden, det vil si fredag for nesten to uker siden, så reiste vi på fjelltur til et fjell som heter Godøyafjellet, eller noe sånn. Vi klatret ikke helt opp, for det fikk vi bare ikke tid til. Men vi var nesten helt oppe, og vi overnattet. Til sammen var vi fra 14 forskjellige nasjoner der oppe. Ganske interessant var det, å spise kvikklunsj, pølse med pinnebrød og fjellvann sammen med mange som så vidt hadde satt sine føtter på fjell. Det var også veldig gøy, festlig, moro, kjekt og ekstremt koselig. Vi ble godt kjente med hverandre.

Før vi begynte å gå ble vi delt inn i forskjellige team. Hvert team skulle ta med seg det de trodde de trengte for en natt på fjellet. I tillegg til dette fikk vi en forundringspakke innpakket som en baby (det vil du finne ut på bildet). Ingen uten om de som hadde planlagt turen visste hva som var inni. Det viste seg å være pølser, pinnebrøddeig, sjokolade, marshmallows og mariekjeks. Denne «babyen» kunne ikke legges i ryggsekk. Den måtte for moro skyld bæres. Jeg var forresten på team med en nordmann som heter Leif Kristian (han var gruppeleder), Hanna-Maria fra Finland, Jonny fra Australia, Paulien fra Nederland, Brian fra Paraguay og Nadia fra Norge.

Etter en sommer med masse regn og latskap, hadde jeg ikke akkurat en fysisk form som var til å skryte av på vei opp det fjellet. Det endte med at mine fantastiske lagkamerater måtte ta halvparten av det jeg hadde med meg på ryggen. Litt flaut, men fytti så snille folk. Da vi endelig kom frem, satte vi straks opp lavoene før vi tente bål og koste oss med babyene våre. Det var litt trist å opne forundringspakken, men det måtte gjøres. Ellers på turen kan det nevnes at det var lovsang med akustisk gitar og flerstemt vokal, dansing, Powertime med Gud, andakt, spising, fotografering og underholdning og lek. Jeg hadde vanskelig med å få sove midt oppå en homp hvor jeg lå med føttene i nedøverbakke på den ene siden, og også hodet i nedoverbakke den andre veien. Vinden ville ikke gi seg, men vi slapp heldigvis regn. Det endte med at jeg stod opp ved soloppgang som den første av hele gjengen. Jeg fant meg en ny homp litt lenger nede hvor jeg hadde god utsikt og nøt yoghurt og kvikklunsj som jeg hadde med.

Meg og Jonny. Hehe.