Nok et liv uten liv

Av en eller annen merkelig grunn sitter jeg å hører på Aqua, nærmere bestemt Lollipop (Candyman). Det får meg til å innse en sannhet. Ydmykende, men veldig sant. Jeg har ikke noe liv i livet mitt. Det kan tolkes på forskjellige måter ettersom et liv kan være det man også kaller midje. «Den buksa var trang om livet». Vel, det er ikke et slikt liv jeg mener. Jeg mener at jeg har et liv, som at jeg lever nå, men det er ikke liv og røre i livet mitt. Livet mitt er for lett for tiden, men også ikke lett.

Livet mitt er altså lett etter at jeg har vært hos tannlegen.Det var helt forferdelig å ikke kunne tygge en god drue med venstre siden av munnen uten å bli helt satt ut pga voldsomme og ekle ilinger/frysninger nedover hele armen. Ja, jeg hadde mistet en fylling som visstnok var ganske langt nede i tannen, slik at jeg måtte bore for å komme ned der hvor jeg skulle fylle på igjen. Jeg bare gadd ikke den smerten, så jeg sa ja til bedøvelse for første gang på 10 år. Etterpå husket jeg hvorfor jeg ikke hadde sagt ja til bedøvelse før. Det er så ekstremt EKKELT å bare kunne kjenne den ene siden av kjeften i 3 hele timer etterpå.

Jeg tror jeg skal forklare hva som gjør at jeg ikke har noe liv i livet mitt: Det eneste jeg har gjort de siste dagene er å se 22 episoder med How I Met Your Mother, 4 episoder Chuck, 3 episoder Big Bang Theory og ‘Up!’. Vel, også har jeg vært å tatt bilder av Karin og Mikael til innbydelsene deres (noen som har det), vært hos søsteren min, bestilt time hos frisøren, øvelsekjørt litt med min mor, og så har jeg spist litt. Det er en så stor del av det jeg har gjort de siste 3 dagene, at du vet ikke hvor mye du faktisk vet om det! Jeg er helt overkjørt av Chuck og Sheldon Cooper i hodet mitt at jeg bare ikke fungerer. Jeg ber alle dere som leser denne bloggen, som også har mulighet, til å ta litt initiativ til å gi meg noe å gjøre på! Jeg har lyst til å reise til San Diego, California juli 2011 for å gå på Comic Con og treffe Zachary Levi og Adam Baldwin (på tross av at de twitrer så mye at jeg nesten vil kategorisere det som spam i twitterhjemmet mitt).

Jeg skulle liksom gjøre masse denne ferien. Jeg skulle samle MANGE sponsorer til misjonsløpet, finne masse stoff til skjønnlitterært program i norsk, ta igjen matten, lese historie, rydde og styre på.. Når jeg leser det jeg nettopp skrev tenker jeg bare «AS IF!». Jeg er så lat og så tragisk at jeg bare venter på at det kommer til meg. Jeg skal til frisøren i morgen. Det får være nok.

Dette er bare egentlig en hel masse bullshit som få sikkert egentlig bryr seg om, men som jeg bryr meg med å la andre få vite. Hadde jo ikke skrevet alt dette hvis ikke… Altså, jeg har ikke definert målgruppen enda, så jeg blir ikke overrasket dersom dere ikke føler dere smigret og truffet av mine rare tanker.

Nå skal jeg egentlig bare se den første episoden i den 2. sesongen av How I Met Your Mother. Det skal jeg gjøre for å prøve finne ut det håpløse spørsmålet: Hvordan møtte Ted moren min? Han kommer aldri til å treffe moren min, så derfor er det ganske meningsløst at jeg sitter å ser på det, men det er underholdende da. Det skal Ted ha for. Også gleder jeg meg til å se barske Casey grynte over Chuck som er søt sammen med Sarah om en liten uke (ja, jeg har sett for mye Chuck og fortsetter selv om jeg vet det ikke er bra for meg).

Snakkes da.