Til naa har vi faatt omvisning her i Vézénobres (veldig imponerende, bra holdt middelalderlandsby), vi hqr spist baguetter og toast med nutella og hjemmelaget peanottsmor laget av Henning, vi har undervist engelsk for ungdommene paa vgs i nabobyen Alés, vi har vaert paa kaféen som ungdommene henger paa i sin 2t lange lunsj, vi har sett romerske antikviteter som Pont du Garde (google); vaert paa et stoooort marked, vaert i en gruve som var skjulested og tilbedelsessted for kristne rundt romertider, spist god mat, slikket sol, vaknet til fuglesang, spist god mat med fransk lengde og tidspunkt, snakket litt fransk, slikket mer sol og hqr takket Gud. Dette skal vi fortsette med i nesten 3 uker til da vi reiser videre til Paris. Her er bilder:

Utsikten fra balkongen i stua i huset vi bor i. Tror ikke vi har sett franske skyer enda. Nesten ikke.

Marius sin nye hobby.

De solgte typisk ost og vin pa markedet.

Jaren er ganske flink til aa ta backflips (ogsaa kjent som bakoversalto paa norsk).

Hoppende glade!

Disse ler. De grner ikke.

Et eldGAMMELT tre.

Jeg var ikke klar over at Pont du Gard var saa stor. Jeg trodde det var snakk om en bondegard og tok derfor ikke vidvinkelen paa.

Enjoying life.

Ny backflip av Jaren. Like hel enda. Fikk ogsa vist dette frem paa skolen og er naa veldig populaer blant guttene. For jentene var det nok med en gitar.

Fant en sommerfugl!

Gruven som var et skjulested. Vi maatte ty til fjellklatring for aa komme opp gjennom busker og kratt. Bra skjulested.

Paa vei til huset jeg blogger fra

Masse efoy

God utsikt

Inni landsbyen Vézenobres

Veldig sjarmerende og lite

Mqnge bueganger, kroker og krinkler. Stein.

De smale gatene i Vézénobres er verdt aa sjekke  ut i lopet av livet. Veldig avslappende.

Det var alt for denne gang. Naa skal jeg gaa gjennom Vézénobres by night for aa komme meg til sengs. Snakkes!

Turen vår er ingen ferietur. Vi er ikke turister. Vi skal spre glede og oppmuntre frenskmennene med det vi er gode på. I Vézénobres, skal vi blant annet bidra med engelskundervisning på en skole hvor aldersgruppen er alt i fra 6 åringer til avgangselever. Etter skoletid skal vi være med ungdommene som går på frelsesarméens kafé der. Det kan bli spennende. Jeg har ikke lært for mye fransk, men jeg har lært hvordan jeg skal kommunisere hva jeg heter og hvor jeg kommer i fra, og at jeg synes sokkene til flua er fine, og at du er morsom. Gjennom at vi sprer glede og kjærlighet håper vi at de vi treffer kan få se mer av hvem Jesus er.

Frankrike er regnet som det landet med mest ateister. Det vil si at vi trenger all den forbønn vi kan få. Til de som allerede har sagt at de vil be for oss en fast ukedag: Tusen hjertelig takk! Det betyr veldig mye. Det er ikke mye vi kan gjøre i egen kraft, og derfor er det veldig viktig å regne med Gud og gå i Hans fotspor der han leder oss.

Dette er oss, France team 2012:

- Jessica, 21 år, fra Canada, Team leder, kunst.
- Jaren, 23 år, fra USA, musikk.
- Faith, 26 år, fra Filipinene, dans.
- Semira, 20 år, fra Tyskland, skuespill.
- Marius, 20 år, fra Norge, musikk.

og meg.

Nå skal vi snart gå på flyet. Oppdatering kommer når vi har sett solen i Vézénobres!
Snakkes da.

I år har jeg vært veldig snill, så nå har jeg satt opp en ønskeliste så du kan vite mer hva jeg ønsker meg. Selvfølgelig er det ting som jeg har glemt, men da får du bare være litt ekstra kreativ å tenke om det er noe jeg ville bli glad for som jeg ikke har skrevet opp her. Det klarer du vel, kjære julenissen?

Og ja, du ser kanskje at jeg ønsker meg bøker om Frankrike og ordbok på fransk og sånn? Det er fordi jeg skal til Frankrike på outreach, hele mars og april nå i 2012. Jeg gleder meg! Men før det gleder jeg meg mer til å komme hjem å se en solnedgang på Jæren, og selvfølgelig til å se familie og venner igjen. Det blir gøy! Nå skal jeg pakke og lage lussekatter. Vi er tre norske jenter som skal gå Lucia rundt her på basen i morgen tidlig. Vi må lære alle de gode unorske norske tradisjoner. På onsdag, etter julefest og vaskedag, tar jeg flyet hjem

“Denne uka var kul. Sue Rinaldi fra London var kul. Temaet var kult. Gud var kul, og det er Han fortsatt.

Sue satte tankene mine tilbake til mine “ville” drømmer igjen. Men hun fikk meg også til å tenke på hvem jeg drømmer mine drømmer for. Hva er intensjonen med drømmene mine? Er jeg den som skal bli rik og berømt? Eller er det Gud? Kanskje kan det bli både Gud og meg, så hvordan bør jeg oppføre meg da? Som et esel? Eller en generøs kenguru? Jeg vil i det minste prøve å oppføre meg som meg selv. Lage min egen kunst. Ikke kopiere. Og Gud lagte oss alle. I sitt bilde. Så forskjellig fra hverandre. Gud er skikkelig kreativ! Og siden Han lagte oss, så har vi alle arvet en del av Hans kreativitet. Fakta. Vi har alle arvet en del av hans fantastiske kreative evner. Og derfor bør vi bli inspirert av Hans skaperverk – Hans kunstverk. Jeg ønsker virkelig at jeg hadde en båt her. Da ville jeg tatt med meg kamera ut i naturen, i båten, ro over sjøen og oppdage Guds skapelse om igjen, mens jeg ville tenkt på hvor kule måkene er mens jeg tok bilder av dem.

Videre brakte Sue meg inn på tankene om verden vi lever i. Det var tema for en av dagene, det å lære om verden vi lever i og se hva den trenger. Hva den lengter etter. Hva den bekymrer seg for og hvordan den oppfører seg, og hvordan verden faktisk har det. Sue fikk meg til å tenke på alt den gleden verden trenger (og med verden mener jeg våre medmennesker). De trenger Gud. Men de kjenner Ham ikke. Hva kan vi gjøre med det? ”Dersom vi gjør Gud liten, vil alt vi gjør være lite. Men dersom vi heller gjør Ham stor…” Jeg er kreativ. Gud skapte meg. Gud sa gjennom Sue: Vær kreative. Overraske verden. Gjør den forundret. Skinn Guds kjærlighet. Ha visdom og integritet. Gjør en forskjell i verden. Vær kreativ og lev drømmen. Men ta med Gud.”

Et resultat av min kreativitet denne uka er dette bildet som jeg publiserte tidligere: Guds kjærlighet

Savner å være på komleleir med deg i Roma, Maria! Og savner ellers å henge med deg i hverdagen også. Vit at jeg er glad i dag, og ønsker deg ikke bare en god kveld videre, men også mange mange gode dager i fremtiden, ja hele livet

Husker du å ha lest om uka hvor jeg fant mer ut om hva som var drømmen min, og ble mer inspirert til å følge den og sånn? Jeg sa, og har sagt det over hundre ganger til sammen den siste måneden, at jeg skal bli grafisk designer. Det er drømmen. Og dersom du leste overskriften kan du kanske gjette deg til at dette innlegget skal handle bittelitt om grafisk design, og det av den enkle grunn av vi hadde kreativ uke etterpå, og temaet var grafisk design og konsepsjonell kunst (jeg er litt usikker på om det faktisk er navnet på norsk, men på engelsk heter et iallefall Contemporary Art). Lærerne vi hadde for denne uka var et koselig ungt forlovet par fra Idaho, Aubrey&Phillip. De hadde begge en grad i grafisk design. Det er ekstremt vanskelig å forklare hva konsepsjonell kunst er, men det er kunst som fanger folks oppmerksomhet på rare måter. Det er en veldig kreativ og eksperimenterende måte å drive kunst på. Foreksempel brukte vi smeltet bivoks i forksjellige farger og pensler til å male og lage kunst på baderomsfliser, glassplater eller annet random materiale. Jeg fant det veldig… interessant. Og ikke minst eksperimenterende.

Aubrey&Phillip hadde med seg bøker til oss. “Art is fear”, heter den. Jeg fikk ikke lest mer enn bare noen få sider og skumleste litt i begynnelsen og bladde fort igjennom og så på titlene. Uansett, det jeg leste handlet om å ikke være redd for å være meg selv som en kunstner. Det å ikke sammenligne seg selv med andre, kopiere andre, og det å la være å lage det du tror andre ville likt. Det er veldig og alt for lett som kunstner. Vær deg selv. Og for å skrive en sann klisjé: alle andre er tatt. Det er sant. Vær deg selv. Ikke    kopier    andre. Kopier deg selv om du skal kopiere noe. Din egen fantasi. Det er å være kreativ. Og så handlet boken også litt om å ikke være perfeksjonister. Det er vi alt for flinke til. Dersom vi tenker at det vi skal lage, det skal være helt perfekt – da får kommer vi i bunn og grunn ikke lenger enn til frustrasjon over at det ikke finnes noen perfekt idé. Dersom du derimot heller skaper det som bare faller deg inn, kun for ren eksperimentering, og lager mange kunstverk uten å tenke perfekt (det som kalles øvelse), ja mer og mer – da lager man kunst. Bra kunst. Masse kunst.

Allerede på tirsdagen begynte vi på den store oppgaven for den uka. Vi kunne lage hva enn vi ville på hvilket medium vi hadde lyst til. Vi kunne lagt et tre av blikkbokser om vi hadde hatt lyst. Eller en dør av noe rart. Eller man kunne lage en plakat på photoshop, slik som jeg gjorde. Siden jeg i det siste hadde vært så ekstremt opptatt av drømming, så lagte jeg plakaten basert på hva det. Jeg skal legge ut bildet her. Men det er ikke ferdig. Det var greit. Kunstverk trenger ikke å bli ferdig før om mange år. Og det er symbolsk. Mitt kunstverk er ikke ferdig, og det er heller ikke min store drøm. Jeg har bare så vidt begynt. Håper det kan tale til deg. Undre deg litt over kunst, og prøv å les hva det skal bety

Jeg fortsetter å skrive fra min Journal. Her får dere se hva Diane viste oss og snakket om den 5. uka vår på DTS:

” FINN UT DIN HENSIKT, Dr Diane Wigstone

Denne uka har vært så ekstremt oppmuntrende for meg. Jeg vet ikke engang hvordan jeg skal sette ord på det. Helt siden jeg begynte å leve drømmen, og drømme om drømming, har jeg spurt meg selv og Gud alle disse spørsmålene, som “Hva er egentlig min drøm? Kan jeg klare det? Hvordan? Er det ikke egentlig litt egoistisk da? Jeg vil jo hjelpe andre folk også”. Diana har virkelig vært Guds stemme denne uka. Hun svarte på alle disse spørsmålene. Hun oppmuntret meg enda mer på å faktisk gå for drømmen. Det er ikke egoistisk å leve drømmen. Faktisk så er det bare å leve hva Gud har skapt meg til å være.

I tror drømming er det mest selvsagte instrumentet vi har for å lese Guds plan for oss. Du vet, siden det er så mange forskjellige spor og veier og stier og baner å følge, og vi blir så veldig lett forvirret – drømmer må være som Guds GPS system (Guds Posisjonerings System). Både GPSer og drømmer kan være veldig forvirrende noen ganger, men på samme tid så krystallklare. Og for å gjøre min drøm helt klinkende klar for deg: Min visjon er å bli en suksessfull grafisk designer med tid for familie og venner.

Noen ting som har gjort at jeg har satt spørsmålstegn ved å følge drømmen min er først og fremst om jeg virkelig er god nok, og har gode nok idéer til å bli en grafisk designer. Deretter har jeg også fått noen forslag om å kanskje se om det er noen utdannelser hvor det er enklere å få seg en god jobb etter på. Jeg tror aldri noen har sagt at jeg ikke er god nok, men noen har sagt andre ting som har veltet meg av sporet. Det er fremdeles forvirrende å vite hvilken vei jeg skal velge. Via la Grafisk Design virker bare så veldig… selvsagt og lett og openbar. Og kanskje også litt impulsiv. Så er det Second Street som virker lang og kjedelig, men samtidig visere, smartere og mindre egoistisk. Det er veldig forvirrende.

Dette er mye av grunnen til at jeg tar en DTS. Jeg må finne ut hvem jeg er, og hvilken retning jeg skal ta i rundkjøringen. Diane fortalte at fienden ikke vil at vi skal stoppe opp å tenke på hvem jeg er og hvor jeg skal gå. Han vil bare forvirre. Men han kommer til å tape kampen. Det er tøft, men jeg skal vinne, siden jeg har Gud og Hans GPS system installert. Jeg må gjøre pliter. Jeg må betale regninger. Jeg må gjøre mye annet kjedelig. Men sannheten er at alt dette, alle slags kjedelige ting, gjorde Josef, drømmenes konge, til hersker over Egypt. Han gikk fra å sitte i fengsel til å styre en av de rikeste rikene på den tida.

Henry David Thoreau – “Go confidently in the direction of your dreams. Live the dream you have imagined”. Dette betyr i grunnen bare at jeg kommer til å holde meg selvsikkert til Via la Grafisk Design. Min misjon for de neste 5 årene er å lære grafisk design for alvor og kle meg i Jesus no.5. Trondheim kommer til å gjeste den mest suksessfulle grafiske designeren de noen gang kan forestille seg. Siden jeg har Jesus på laget. Han har merket gatene i Trondheim og Norges Kreative Fagskole med en rød trå, en rekke objekter som det står “Drøm” på, og jeg skal følge den veien Gud har lagt for meg. Denne veien kommer ikke til å stoppe før jeg har nådd min visjon. Jeg kommer til å ta nytte av all kunnskap jeg kan finne langs veien. Gud vil vise veien. Det kommer til å bra – himmel på jord, nesten. Jeg skal leve drømmen. Siden det er det jeg er skapt til å gjøre.”

Så kan dere jo bare gjette hva Gud og disse fine lederne her hadde satt på timeplanen for den kommende uken etterpå? Ja, riktig, en kreativ uke med fokus på Grafisk design og konsepsjonell kunst.

Snakkes da

“Jeg så definitivt Gud denne uken. Klart og tydelig – gjennom helbredelser, skattejakter og profetisk kunst. Det var fantastisk! Jeg lærte også at jeg, meg selv, faktisk kan lage profetisk kunst som taler til folk jeg ikke kjenner i det hele. Og det var godt. Uansett, Gud viste meg også at jeg kan evangelisere. Han viste meg at jeg ikke har noe å være redd for. Gå ut! Ikke bare sitt der og bli inspirert for alltid. Gjør noe med inspirasjonen. Ikke hold den for deg selv. Det var vanskelig, men jeg tok skoene på og gikk utenfor min komfortsone. Jeg begynte faktisk å gjøre noe. Herlig. Jeg følte meg virkelig fri. Ikke bare fri siden jeg har ytringsfrihet og trosfrihet, men siden jeg kunne opne munnen og presentere meg som en følger av Jesus, gå i Hans fotspor og lukte som Ham. Jeg vet ikke om jeg faktisk forandret noe eller noen, men jeg ga i det minste bort noen slikkepinner som smakte så og si like godt som Jesus.

Gud snakket til meg. Han viste meg kule ting, men det var ikke bare gjennom undervisning eller evangelisering, men når jeg lå på madrassen, på et gulv i et gammelt fengsel som blir brukt som en DTS-base. I drømmen følgte jeg en slags korridor eller passasje. Langs stien jeg gikk på var det mange ting som stod ordet drøm på. Gud fortsatte å peke ut objekter med det samme ordet når jeg hadde våknet og gått til frokost, og også videre den uken. Følg drømmen din. Drøm den umulige drømmen. Fortsett å drømme. Drøm større. Gi drømmen en sjanse. Og mye mer. Det virket nesten latterlig, men på sammetid var det ganske flott og fantastisk, siden det kom rett fra Guds pekefinger. Jeg følte meg som drømmenes dronning. Og jeg vet hva min drøm er. Jeg har visst det i 5 år, og i hemmelighet siden jeg brukte timevis på å lage dekorasjoner i skolebøkene mine. Da vi kom til Trondheim og kjørte forbi Norges kreative fagskole ble alt bekreftet på nytt. Og da jeg lagte profetisk grafisk design på fredags kveld i Trondheim – da visste jeg at det var min faktiske drøm, og at det var den veien jeg skal følge.

Den siste kvelden i Skien var det en kar med navn Runar Byberg. Han snakket om å være soldater for Kristus, og at vår misjon er å pakke inn Guds godhet om en presang og gi den til noen i Europa. Det var vårt oppdrag den uka. Our mission. På fredagskvelden i Trondheim var vi på ungdomsgruppa på danseskolen ALIVE. Der pakket jeg inn Guds godhet i papir laget av grafisk design. Jeg gav gaven bort til en jente som heter Helga. Gaven var deler av salme 73 formet som en klippe og en solnedgang. Hun ble veldig glad for det. Det betydde mye, og det var faktisk et bønnesvar for henne. Og jeg er glad for det. Kunsten min betydde noe for noen. Jeg kan profetisk kunst, og jeg kan bli en grafisk designer. Det løftet selvtilliten min mange hakk. En del av hjertet mitt er fremdeles i Trondheim. Jeg skal definitivt tilbake der. For å studere. OG mer viktig ; for å leve ut drømmen min som er å utdanne meg til å bli en grafisk designer som lukter Jesus.

Bilder fra uka:

Vi har pause fra kjøringa. 

Teatersport (leker som går ut på å improvisere og skuespille). Midt på torget i Skien. Ca hele Ålesund DTS var ute å lekte seg. Jeg er stolt av å være en del av denne frimodige, kreative og deilige gjengen.

Utsikten fra stua i huset vi sov i da vi var i Trondheim:
Vi hadde ansvaret for hele møte, lovsang og andakt og vitnesbyrd, på den ungdomsklubben vi besøkte.

Litt sightseeing i Trondheim. Her ser vi teamet utenfor Nidarosdomen:

OG til slutt….
Den profetiske kunsten jeg lagte:

En dag skal jeg skrive noen kule vitnesbyrd fra Risk ellers. Det skjedde mye den uka. Mye flott. Mye som nesten er for godt til å være sant, men som likevel er sant. Gud er god. Det er min erfaring.
Snakkes da

Opplegget her kan virke litt tilfeldig og forvirrende. Men det er slik at det er to forskjellige sorter uker. Kreative uker, og undervisningsuker. I de kreative ukene er vi, spor for spor, er vi i studio hver dag fra 10-16 og koser oss og er kreative på de måtene du måtte finne på å være kreative på. Det er et emne for hver kreativ uke, men vi står fremdeles veldig fritt til å velge hvilket medium vi vil bruke. Jeg kommer tilbake til dette. I undervisningsukene er vi samlet hele gjengen i pinsekirka her i nabolaget. Der får vi undervisning fra inspirerende undervisning fra lærere fra rundt om i verden. Jeg skal gå tilbake til den første undervisningsuka. Den tredje av sju uker til nå. Da var det vår egen Jan Huse som underviste om temaet “To know God and make Him known”. Å kjenne Gud og å gjøre ham kjent. Mye av det gikk på hvordan Gud taler gjennom oss. Jeg skal skrive litt om hva jeg opplevde fra undervisningen. Hva som talte til meg. Dette er oversatt fra det jeg skrev i min journal.

“Hele tida når Jan snakket, så jeg for meg mitt eget lys-bilde (det som dere kan lese om og se i forrige innlegg). Det ble mer og mer sant for meg selv. Jan snakket om ånden, sjelen og kroppen. Gud er lyset i livet mitt. Gud kan også være det store lyset i bildet mitt, siden Han er den som lyser opp dagen min. Vi kan ikke se Gud fysisk, men vi kan se Ham gjennom andre folk. Dette bringer oss tilbake til meg selv som det store lyset i bildet. Jeg ønsker virkelig at folk kan kunne se Gud gjennom meg.

Jan viste meg også noe nytt om bibelhistorien der Jakob gifter seg med Lea, men så ville han jo egentlig ha Rakel. Det var jo det henne han spurte om å få. Det var henne han strevde og jobbet hos svigerfaren for. Dette er en historie om livet. Jeg jakter selv etter min egen Rakel – min store drøm. Det jeg får er som regel bare Lea. Hun er ikke så fin som Rakel. Hun er ikke pen. Hun er ikke flink. Det jeg bør gjøre er å ta til takke med Lea og leve livet med henne. Det canadiske bandet Downhere synger en sang som går slik i refrenget: “Every day comes with a promise that it could be great if we want it to”. Vi må lære oss å ta vare på Lea. Leve drømmen selv om det er for tidlig om morgenen

“Derfor, mine brødre og søstre, vær ivrige etter å gjøre deres kall og utvelgelse fast, for dersom du gjør dette skal du aldri snuble.” 2. peter 1:10.

Gud har en plan med alt. Vi ser det ikke, men til og med de små tingene som er kjipe og kjedelige er en del av ditt kall. Vær ivrige etter å oppfølge det. Gud skal støtte oss som den faren han er når vi gjør det. Når vi lever drømmen med stygge Lea. Verset forteller at vi skal holde oss til drømmen i tykt og tynnt. Min store drøm, min Rakel, er å bli en suksessfull grafisk designer som lukter Jesus. Og jeg tror det er mitt kall. Selv om utdannelsen vil være bli dyr, og jeg vil komme til å jobbe med hestekrefter jeg ikke har, vil jeg fortsatt følge drømmen min. Gud, min store far, vil støtte meg og være der for meg. Den høye prisen og det harde arbeidet vil virkelig være en Lea. Jeg må rett og slett bare ta en bit av det sure eplet. Det er livet. For en dag, gjennom å gjøre det, skal jeg endelig få min Rakel, slik som Jakob fikk. Den eneste måten jeg kan få min Rakel, er å holde ut med Leah. Men det kommer til å bli verdt det.”

Jeg skal ikke skrive fullt like mye, men jeg skal skrive fra de manglende ukene også. I morgen. Jeg lover.
God natt.